Til Stortinget
Regjeringen Solberg sendte 18. august 2014 utkast til ny våpeninstruks
for politiet på høring. Våpeninstruksen er hjemlet i politiloven
og gir regler for politiets våpenbruk, herunder vilkår for væpning og
for når politiet kan gjøre bruk av skytevåpen.
I høringsforslaget foreslår regjeringen å åpne for generell bevæpning
av politiet. Regjeringen foreslår å gi Politidirektoratet myndighet
til å fastsette generell bevæpning i det enkelte politidistrikt
eller særorgan, når det, etter trusselvurderinger og tilgjengelig informasjon,
anses hensiktsmessig at alle tjenestepersoner eller nærmere bestemte
tjenestegrupper bærer enhåndsvåpen i den daglige tjeneste.
Forslagsstillerne støtter ikke endringsforslaget og mener konsekvensen
av forslaget er at politiet vil miste sitt sivile preg, og at det
kan oppstå flere, ikke færre, farlige situasjoner.
Norge har lang tradisjon for at politiet skal være sivilt og
ubevæpnet. Etter forslagsstillernes syn er det viktig å holde på
dagens ordning. En av kvalitetene ved det norske samfunnet er den
høye tilliten borgerne har til hverandre og til myndighetene. Politiet
er blant de institusjoner som et godt samfunn er avhengig av, og
som selv er avhengig av tillit fra borgerne. Tilliten til politiet
fikk seg en knekk etter 22. juli-tragedien, og forslagsstillerne
er ikke av den oppfatning at generell bevæpning av politiet er det
som skal til for å gjenopprette denne tilliten.
Forslagsstillerne anmoder derfor Stortinget om å be regjeringen
legge fram en sak som klargjør at generell bevæpning i politiet
ikke skal finne sted, og der hovedreglene om bevæpning av politiet
inntas i politiloven.
Forslagsstillerne synes det er sterkt beklagelig at spørsmålet
om generell bevæpning av politiet ikke er blitt utredet. Høringsforslaget
er basert på utredningen til Myhrer-utvalget, som nettopp ikke hadde som mandat å vurdere generell
bevæpning av politiet, men som skulle vurdere en oppdatert våpeninstruks innenfor
et regelverk med fortsatt ubevæpnet politi. Hensikten var å gjøre
det lettere for politiet å bli bevæpnet når situasjonen krevde det,
uten at man går til daglig og generell bevæpning. Etter at utredningen ble
lagt fram, har Justisdepartementet føyd til et forslag som åpner
for generell bevæpning der politiet mener dette er den beste løsningen,
og der det blir opp til Politidirektoratet å bestemme hvor det skal skje.
Det er sterkt beklagelig at regjeringen ikke har utredet hvilke
konsekvenser en slik innføring av generell bevæpning i politiet
vil ha.
Forslagsstillerne reagerer også på at spørsmålet om generell
bevæpning skal overlates til politiet selv. Politiets rolle og oppgaver
i et rettssamfunn som det norske er i høyeste grad et spørsmål for
norske myndigheter, for fellesskapet og for folkevalgte organer
å ta stilling til. Forslagsstillerne har merket seg debatten om
hvorvidt det er mulig for regjeringen å innføre en ny hjemmel for
generell bevæpning uten at Stortinget har vedtatt det, og hvorvidt
dagens politilov gir hjemmel for en så vid adgang til generell bevæpning som
det legges opp til i våpeninstruksen.
Det fremgår av høringsbrevet at bakgrunnen for at regjeringen
ønsker å innføre generell bevæpning er at politiet i dag er organisert
i større politidistrikter enn før og derfor kan arbeide på en annen
måte. I tillegg viser regjeringen til at politiutdanningen er styrket,
og at kriminalitetsbildet har endret seg siden våpeninstruksen ble
fastsatt. Regjeringen viser også til at personer som er involvert
i enkelte kriminelle miljøer oftere bærer stikk- og/eller skytevåpen,
og at for noen av disse kriminelle gruppene er terskelen for å bruke
våpenmakt mot politi eller publikum lavere enn før. Dette øker sannsynligheten
for at politiet møter situasjoner som krever rask tilgang til våpen.
Forslagsstillerne har respekt og forståelse for at organiseringen
av politiet alltid må ta hensyn til det til enhver tid rådende kriminalitetsbildet,
men forslagsstillerne er av den oppfatning at situasjoner som krever
rask tilgang til skytevåpen allerede håndteres på en forsvarlig
måte gjennom ordningen «fremskutt lagring». Fremskutt lagring betyr
at patruljene oppbevarer skytevåpen nedlåst i kjøretøyet, slik at
det er lett tilgjengelig i situasjoner som krever rask tilgang til
skytevåpen. Fremskutt lagring ble vedtatt 1. oktober 2013 og gjort
obligatorisk for bilpatruljer som blir styrt av eller rapporterer
til distriktets operasjonssentral. Ordningen praktiseres i dag slik
at politidistriktene oppbevarer både enhåndsvåpen (pistol) og tohåndsvåpen
(maskinpistol) i bilpatruljene. Forslagsstillerne mener det ikke
er behov for ytterligere bevæpning, og at det i verste fall kan
bidra til å skape flere farlige situasjoner.
Norge er i dag det eneste landet i Norden som ikke har et politi
med full bevæpning. Ifølge professor Johannes Knutsson ved Politihøyskolen
skyter politiet i Sverige seks ganger så ofte som her til lands, hvis
man også tar hensyn til befolkningsmengden. Én person dør hvert
år, og åtte personer blir skadd av politiskudd. Hvert tiende skudd
fra svensk politi er vådeskudd som er resultat av feil håndtering
av våpen. Uansett hvor trent politiet er, viser statistikken at
risikoen for å skyte feil person, eller for å skyte riktig person
på feil sted, øker ved generell bevæpning.
En undersøkelse som ble gjennomført av NRK høsten 2013, viste
at ingen av politimestrene i de 27 politidistriktene i Norge ønsker
et politi med full bevæpning. De mener at generell bevæpning vil
føre til at politiet mister det sivile preget, og at politiet kan
risikere å ta initiativ til et våpenkappløp. I tillegg er de bekymret
for at terskelen for å bruke våpen vil synke dersom man er bevæpnet,
og at det kan være vanskelig å «reversere» en situasjon dersom man
først har trukket våpen. Politimestrene legger også vekt på at våpenet
kan være et hinder under utførelse av øvrig tjeneste og daglige
gjøremål.
Politimestrene har også pekt på at en avgjørelse om generell
bevæpning vil få store konsekvenser for utdanning og trening. De
mener at en endring av våpeninstruksen skulle begynt med en endring
i den politifaglige utdanningen, ikke omvendt. I 2012 viste nemlig
en kartlegging av de vel 11 000 politiutdannede som er ansatt i
politiet i dag, at de mangler godkjenning for å utføre ordenstjeneste,
bære våpen eller delta i væpnede aksjoner.
Norges Politilederlag har også tatt avstand fra regjeringens
forslag om generell bevæpning og argumenterer med at det er antallet
politi og ikke bevæpningen som er nøkkelen til mindre kriminalitet.
Norge er et av de få landene der politiet normalt går uten skytevåpen.
Storbritannia er et annet. Praksisen der skiller seg imidlertid
fra den norske, da kun noen politifolk i Storbritannia autoriseres
for skytevåpen. Væpnet politi i Storbritannia finnes i dag tilgjengelig
i såkalte «armed vehicles». Denne måten å drive ubevæpnet politi
på har man holdt fast ved i Storbritannia, selv i perioden der terroren
fra IRA var på sitt verste, og den har stor legitimitet i det britiske samfunnet,
også blant politiet Forslagsstillerne vil understreke at når selv
Storbritannia har klart å holde fast ved denne praksisen, er det
ingen grunn til å innføre generell bevæpning i Norge.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber regjeringen legge fram en sak som klargjør at
generell bevæpning i politiet ikke skal finne sted, og der hovedreglene
om bevæpning av politiet inntas i politiloven.
25. november 2014